Kritikk: Trond Borgen i Stavanger Aftenblad 19.09.05

 

Maleriets aristokrat

 

Utsøkt malerkunst med eggtempera som kresent virkemiddel.

 

Anne-Sophie Blytts malerier i Stavanger Kunstforening sender positive sjokkbølger mot meg. Dette var uventet, jeg ble overrumplet: Eggtempera! Disse fargene, disse flatene, disse mønstrene – de vibrerer på helt særegent vis, både på grunn av eggtemperafargenes spesielle måte å fange og bryte lyset på, og på grunn av kunstnerens helt presise måte å være upresis på. For Blytt skaper nonfigurative komposisjoner bl.a. gjennom akser og former som aldri blir helt rette eller regelmessige; de lener seg skakt innover og oppover i billedflaten, av og til som om det bare er så vidt de henger sammen, andre ganger som om de skaper sin egen rytme der og da. Som om selve bildet er i stand til å improvisere seg selv.

 

Det er en slags klossethetens estetikk vi her ser, brukt svært bevisst, og den er uhyre effektiv som sansepirrende virkemiddel.

 

Besøker du denne utstillingen, trer du inn i sanselighetens rike. Du er på et sted som helt defineres av disse fargenes dempede, men likevel klare lys. Temperafargene skaper både transparente og mer opake virkninger; de bryter lyset på en annen måte enn oljefargene, og de skaper en egen form for matt stofflighet som både berører oss direkte, gjennom sansene, og som dessuten er svært assosiasjonsskapende. Her er fargeflater som kan se ut som svært gamle vegger, og andre som mer direkte rommer følelser og temperament.

 

Når Blytt anvender denne gamle maleteknikken, maler hun inn, direkte i bildenes overflate, en visuell motstand som ligger innebygd i selve fargen, og som hindrer disse maleriene i å bli rent dekorative. Slik rommer maleriene hennes en særegen, skjør og pulserende skjønnhet, som om billeduttrykket kunne bryte sammen når som helst. Men fordi den virker så skjør, reduseres bildene aldri til det rent uforpliktende lekre.

 

Blytt er maleriets aristokrat: Hun kjenner sitt håndverk og sine virkemidler til bunns, men hun trenger ikke gjøre dem prangende. Ingen av bildene virker overarbeidet; likevel er det åpenbart at hun bruker mye tid på hvert av dem. Det er en møysommelighet som nesten ikke vises, eller som i hvert fall ikke blir påtrengende, fordi de sporene som denne møysommeligheten avsetter, krever et svært finstilt sanseapparat hos betrakteren. Aristokratisk tilfører Blytt hvert eneste arbeid de flotteste maleriske kvaliteter. Og et spill mellom geometriske former og linjer, en rytme i helhet og i detaljer, som hele tiden virker lekent og ukomplisert, men som nok er basert på nøye overveielser. Hele dette maleriske prosjektet er behersket av en teknisk og estetisk kresenhet som gjør det til en oppvisning i hva maleriet fortsatt er godt for akkurat nå.

 

Tre inn, la deg omslutte av disse sensuelle svingningene, denne lave, men insisterende pulsen, denne dempede glansen – og du er kommet hjem, til kunstens kjerne.

 

Trond Borgen

 

 

Tilbake / Back